Hvordan Norge styres: kongen, Stortinget, regjeringen, valg, kommuner, domstoler, rettigheter og Sametinget.
Sist oppdatert:
Styreform: demokrati og monarki
Norge er et demokrati. Ordet betyr folkestyre. Det vil si at folket bestemmer hvordan landet skal styres, vanligvis ved å velge representanter i frie valg.
Norge er også et konstitusjonelt monarki. Det betyr at landet har en konge eller dronning som er statsoverhode, men at kongens makt er begrenset av Grunnloven. Norge er ikke en republikk, og vi har ingen president. Kongen heter Harald V og har vært konge siden 1991. Kronprins Haakon er neste i rekken, og etter ham kommer prinsesse Ingrid Alexandra.
I praksis har kongen ingen politisk makt. Han har en representativ og samlende rolle. Han åpner Stortinget hvert år i oktober, han møter statsråder i statsråd på slottet, og han skriver under på lovene. Han tar ikke selv politiske avgjørelser. Det er regjeringen og Stortinget som gjør det.
Norge er også en rettsstat. Det betyr at makten er bundet av lover. Ingen kan straffes uten lov og dom, og alle skal behandles likt for loven, også politikere.
Grunnloven er landets viktigste lov. Den ble vedtatt i 1814 og er endret mange ganger. Alle andre lover må være i tråd med den.
Hele modulen og alle spørsmålene finner du i appen.
Nøkkelpunkter
Styreform: demokrati og monarki
Demokrati betyr folkestyre
Norge er et konstitusjonelt monarki: kongen er statsoverhode, men makten er begrenset av Grunnloven
Norge har ingen president
Harald V har vært konge siden 1991
Rettsstat: makten er bundet av lover, og ingen kan straffes uten lov og dom
Stortinget
Stortinget har 169 representanter som velges hvert fjerde år
Stortinget har den lovgivende makten, vedtar statsbudsjettet og kontrollerer regjeringen
Stortingspresidenten leder Stortinget
Stortinget kan ikke oppløses midt i perioden, så det er ingen ekstraordinære valg
Stortinget velger Nobelkomiteen som deler ut Nobels fredspris
Regjeringen og parlamentarismen
Regjeringen har den utøvende makten og ledes av statsministeren
Parlamentarisme: regjeringen kan ikke sitte hvis et flertall på Stortinget har mistillit til den
Parlamentarismen ble innført i 1884
En mindretallsregjering har ikke flertall alene på Stortinget
Regjeringen foreslår statsbudsjettet, og Stortinget vedtar det
Valg og stemmerett
Stortingsvalg hvert fjerde år i september, lokalvalg også hvert fjerde år
Stemmerett ved stortingsvalg: norsk statsborger som fyller 18 år i løpet av valgåret
Ved lokalvalg kan utenlandske statsborgere stemme etter tre års sammenhengende botid (2026)
Sperregrensen er 4 prosent, og valget er hemmelig
Det er en rett, ikke en plikt, å stemme
Politiske partier og påvirkning
Et politisk parti er en organisasjon for folk med felles meninger som stiller til valg
Politikk plasseres ofte på en linje fra venstre til høyre
Alle kan melde seg inn i et parti, og man kan påvirke på mange måter uten å stemme
Høring betyr at alle kan si sin mening om et lovforslag
Kommunene har råd for eldre, ungdom og personer med funksjonsnedsettelse
Stat, fylke og kommune
Tre nivåer: stat, fylkeskommune og kommune
Staten har ansvar for sykehus, politi, forsvar og NAV
Fylkeskommunen har ansvar for videregående skole, fylkesveier og kollektivtransport
Kommunen har ansvar for barnehage, grunnskole, eldreomsorg og vann og avløp
Ordføreren leder kommunen politisk, rådmannen leder administrasjonen
Norge har 15 fylker
Domstolene og rettsstaten
Domstolene har den dømmende makten og er uavhengige